1946–2018
I 1965 tok jeg matematisk studentereksamen på Esbjerg Statsskole. Den gang var vi kun 10 % som som fikk studentereksamen, og vi kunne derfor velge hvilken utdanning vi ville ta etterpå. Jeg valgte å søke inn på Handelshøjskolen i København. Jeg gikk der et semester, men det ble for mye fokus på penge og økonomi fra alle vinkler. Jeg hadde tidligere overveiet prestestudiet.
Etter jul begynte jeg som hospitant hos Hoffensets i Blågårdsgate. Min far drev Esbjerg Lito Tryk as i Esbjerg og fikk laget trykkplatene hos Hoffensets. Jeg hadde hybel i Lille Triangel på Østerbro. Jeg måtte nå tidlig opp, og havnet ofte i mørkerummet, da kunne det være vanskelig å holde seg våken.
Da sommeren kom hadde jeg søkt meg inn på Grafisk Højskole på det allmene studium. Her skulle man bestå en opptaksprøve, men fordi jeg hadde hatt de alle fleste fagene i gymnaset, ble det ikke noe problem for meg å komme inn. Etter 20 måneder hadde jeg eksamspapirer. Jeg hadde fått kjæreste: Junn Paasche-Aasen som gikk på spesialstudiet for grafisk design. Jeg skulle gjerne ha gått der, men hadde gleden av å være litt med på Junns prosjekter.
Det neste året var jeg i sivilforsvaret, og en dag fikk jeg telegram fra Junn, hvor det sto at vi hadde fått leilighet, så nå måtte vi gifte oss. Det var betingelsene dengang.
Jeg kom til Oslo på baksetet av en Fiat 500 i mai 1969 medbringende en guitar og en pappkasse. Oslo lignet dengang i min fantasi en russisk by. Leiligheten var 80 m2 og fin fra 1955. Junns foreldre bodde i samme borettslag (med 52 leiligheter ute på landet, men kun 10 minutter med toget inn til Oslo).
Jeg fikk problemer med å få arbeid på tross av meget god eksamen. Det viste seg at den kalligraferte dokumentasjonen så ut som om at alle de beste karakterene «UG» så ut som «NG» (en karakter som ikke finnes på dansk, men som er den nest dårligste du kunne få i Norge. Jeg brukte tiden til å pusse opp leiligheten.
I oktober hadde jeg endelig suksess og via intervju med Erling Olsen, som var konsulent for Emil Moestue as (landets største grafiske bedrift), fikk jeg endelig arbeid, og bedre jobb kunne jeg ikke ha fått. På trass i null kompetanse ble jeg straks satt til å lage et lønningssystem, og deretter ordre- og faktureringssystem. Jeg arbeidet i Moestue i 16 år i en meget fri stabsfunksjon, som jeg trivdes veldig godt med.
Siden 1980 hadde vi arbeidet med et større prosjekt: Å samle Norges helselovgivning. Da vi ikke lykkedes med å få forståelse for ny organisering i tredjegenerasjonsvirksomheten, som over kjøpt opp av Borregård, ble det til at adminisrerende direktør Erling Olsen og jeg sluttet. Vi fikk anledning til å ta prosjektet med helselovgivningen med oss, og brukte det som start på vårt nye firma i 1985: LEX Norsk Samfunnsinformasjon as. Det ble samtidig to retninger: MEDLEX Norsk Helseinformasjon og PEDLEX Norsk Skoleinformasjon. Intet kontor men en postboks. Starten var tung, men det lykkedes etter to år å komme på pluss siden. Jeg arbeidet med alt fra design av hefter og bøker til programmering med automatisk sats og utvikling av eget ordresystem. Virksomheten ble solgt til Vigmostad & Bjørke i 2016.
Noen av Thorkild Christensens malerier:
Sergey Prokofiev
Dmitrij Sjostakovitsj
Ottorino Respighi
Alexander Borodin
Giacomo Puccini